En vanskelig periode!

Hei mine fine lesere. Jeg håper dere har det bra!

Igår så vi på Idol, og der var det selvfølgelig ingen tilskuere i salen! Jeg kan forstå Atle som synes det er katastrofalt å se på fotball uten supportere ( det blir liksom som en kjedelig treningskamp. ) I disse dagene har vi for det meste holdt oss inne fordi vi velger å ta ansvar.

Jeg har ofte sett på meg selv som en ganske sterk /  viljesterk person, men i det siste har jeg vært utrolig bekymret og engstelig!

De beste dagene har jeg : Når jeg tilbringer tid sammen med de jeg er glad i! Nå bor jeg sammen med Atle, og jeg er EVIG takknemlig for alt han gjør for meg! Jeg savner å være sammen med både foreldre, søsken, tantebarn, og venner og bekjente. Livet har forandret seg veldig ( til tross for at vi alltid har elsket å være hjemme. )

Igår merket vi det spesielt : Da vi skulle kjøre ut noen matvarer til foreldrene mine. Det var rart å holde stor avstand, men akkurat nå er det sånn vi vil gjøre det. Jeg og Atle er på mange måter i en frivillig karantene ( fordi Atle er i risikogruppen. ) Jeg synes fortsatt det er mange som ikke tar nok hensyn, og jeg kan ikke forstå at det enda ikke har gått opp for enkelte mennesker! Samtidig vet jeg også at det er noen som tar hensyn, og det er helt fantastisk! Jeg håper dere har det bra, og at dere har noen mennesker rundt dere.

0 kommentarer

Siste innlegg